Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Meldinger - Trygve

Sider: [1] 2 3
1
Presentasjonsrunden / Sv: Hvem er hvem her inne?
« på: 18.10.2011, 21:%i:1318966904 »
Ja, det med å ta ut sprøyta og sette den manuelt med halv dose, er vel kjent.  En del av oss foretrekker den metoden.  Jeg har kun brukt pennen de første to gangene.  Resten er satt manuelt, ca halv dose - og om nødvendig litt mer stoff som påfyll.  Alt etter effekt og anfall.
Man lærer seg i alle fall å ikke være redd nåler, hehe.....

2
Clusterhodepine / Sv: Vitamin D mot Clusterhodepine
« på: 18.10.2011, 21:%i:1318966602 »
Jeg har i flere år gått til en anerkjent homeopat med spesialisering på vitamin- og mineralterapi.  Dessverre er det liten virkning av slike ting på min hodepine.  Jeg tror heller ikke at slike ting har effekt på noe jeg anser for en "feilfungerende krets" i vårt ledningsnett i kroppen. 
Men, man skal ikke la være å prøve det som kan være effekt i.  Allikevel veil jeg nok advare mot egendosering av såpass mye vitaminer.  De kan faktisk skade kroppen, i feil doser.

3
Hodepineprat / Sv: Å ta seg selv alvorlig
« på: 06.10.2011, 16:%i:1317910184 »
Ja, det er i sannhet riktige og viktige tanker.  Å pleie sin egen viktighet/verdi er i sannhet noe alle med skavanker bør øve på.  Vi er såret i kampen med livet - er det da noen grunner til at vi skulle be om unnskyldning for å være tapre soldater som kjemper videre?  Nei!
Selv kan jeg aldri betale tilbake det jeg skylder min Berit for å ha holdt ut med meg som har vært ridd av cluster og andre ting.  Men det nytter ikke å ha dårlig samvittighet for det.  Slik dårlig samvittighet hjelper ingen, og heller ikke den/de vi bor sammen med. 

Jeg bruker min tid nå til å gi kjærlig omsorg til hun som må jobbe.  Å lage mat, bake gode brød, massere nakke og skuldre og ellers vise sin hengivenhet på de måter jeg kan - det er verden beste "jobb", og det får meg til å føle at jeg "gjør noe", jeg og.
Det var min refleksjon over tema...

4
Hodepineprat / Sv: Livet med uføretrygd
« på: 06.10.2011, 15:%i:1317909565 »
Jeg ble trygdet i midten av førtiårene, fordi det var ikke annet å gjøre slik min cluster herjet.  Men selv om jeg visste jeg var for syk til å jobbe (=vrak), syntes jeg det var ekkelt å gå i postkassen tidlig på dagen, handle e.l.  Det tok et par år å venne seg til situasjonen.  Så ja, det er helt vanlig med slik tenkning, cesilia.
Jeg brukte tiden etter uføreavgjørelsen til å bruke kroppen; jeg gikk ute i skog og mark - som en slags "flukt" fra demonen i hodet.  Selvsagt ble det en del krypeturer i lauv og lyng da demonen selvsagt ble med på tur.  Men jeg bet sammen tennene og holdt ut.  Å sitte hjemme var ingen løsning.  Da blr det jo bare vandring og kryping.  Uff ja, så mye rart man gjør under anfall.

Min erfaring er at fysisk utfoldelse i naturen hjalp meg mye å komme gjennom de verste hel.....-årene.  Dette har jeg fortsatt med videre og er fremdeles å finne ute i skog og fjell med ryggsekk.  Naturen ble min medisin (og Imigranen er fortsatt med, av gammel vane - selv om jeg ikke kan bruke den mer).

Pål og Cesilia - håper dere kommer dere gjennom prosessen med tilvenning uten arbeide, og at det kommer bedre dager for dere...

5
Migrene / Sv: Erfaring med Imigran injeksjon?
« på: 26.05.2011, 13:%i:1306410079 »
Jeg har brukt Imigran injeksjon i 15 år.  Injeksjonene tar jeg ikke med pennen, men gjør det manuelt med en q-tips i enden.  For lette og middels anfall tar jeg en halv sprøyte på den måten.  Da har jeg medisin nok til flere anfall også.  Setter dem i mageskinnet.  Mye mindre vondt der enn i låret.
Bivirkninger er prikking i huden, stort sett.

Ellers er det bare å spørre.

6
Skravleforumet / Sv: Det er vår, snart er det sommer!
« på: 18.04.2011, 18:%i:1303145454 »
Ja, nå er det vår for fullt!  Det var leit å høre om Påls mangel på bedring.  Det er så lett å forestille seg hvordan det er hos dere i situasjonen.  Får litt flashbacks på egen tid da søknad om uførestønad var til behandling og det mitt hode hadde av påvirkning på familielivet.  General kluster vet å holde en familie beleiret! 
Dere virker jo sammensveisede og kapable, men beintøft er det nok lell. 
Vi krysser fingre for at sitasjonen snur seg til det bedre om ikke for lenge! 

7
Latter og humor / Sv: en myte drept
« på: 10.03.2011, 16:%i:1299771361 »
Jeg er ikke sikker på at det er en myte.  Det er en ting som slår meg ang clusterpasienter, når disse samles.  Det er mange dyktige, kloke mennesker - som virker ha høyt intellekt.
"befolkningsgrupper og på alle uddannelsesmæssige niveauer" sier lite om intelligens.  Om man er hvit, grønn, svart eller gul, eller hvilke skole man har gått sier heller ikke noe om samme.
Jeg leste på en amerikansk nettside for et par år siden det motsatte - at det er en stor ansamling intelligente og kreative mennesker i gasientgruppen.  Og så stod det (oversatt) "det kan synes som intelligensnivå i pasientgruppen er noe høyere enn i enn sammenlignet vilkårlig sammensatt gruppe".  Jeg husker ikke helt den amerikanske fagteksten ordrett, men innholdet var ca slikt.

Clusterhodpine har også en psykisk "nevø" - bipolaritet.  Også blant denne gruppen er intelligens og kreativitet høy.  Som kjent er det mange verdenskjente mennesker av forskjellig slag i denne pasientgruppen - alt fra statsministre, presidenter, komponister, musikere m.fl.

8
Migrene / Sv: Blodtrykkssenkende som forebyggende
« på: 10.03.2011, 16:%i:1299770743 »
Ingen skal få meg til å herpe blodtrykket med blodtrykksmedisin.  De som har nevrologiske hodepiner får neppe så mye hjelp av dette.  Det er jo derfor ikke blodtrykket som påvirker hodepinefrkvens- og intensitet.
Risikoen ved å bruke 4-5-dobbelt styrke av det de med høyt blodtrykk får - er stor. 

Skal jeg være ærlig synes jeg leger eksperimentere med mange forskjellige medisiner.  Det er som å skyte med hagle på blink - det kan jo hende noen treffer nært blinken. 

9
Clusterhodepine / Sv: Cluster og arv
« på: 25.02.2011, 21:%i:1298667240 »
Jeg håper dette stemmer.  Men jeg er neimen ikke sikker.  Min mor slet nemlig med en en-sidig hodepine...
Men - jeg håper at dette er tilfeldig.

10
Skravleforumet / Sv: Snart blir vi fem!
« på: 15.10.2010, 10:%i:1287132576 »
Gratulerer med sønnen!


11
Hodepineprat / Sv: "Hvorfor nettopp meg"?
« på: 21.09.2010, 15:%i:1285077127 »
Så rart det enn kan høres - Cluster har også bidratt til noe positivt i livet.  Etter noen år med beinharde runder er man så "mørbanket", at man bare forsøker å holde seg flytende.  Men når man er som mest mørbanket, starter en endringsprosess i sinnet - på mange måter.  Jeg tror Cluster hjalp meg til å bli et bedre menneske - rett og slett.  Jeg fikk et litt annet syn på ting, selv om jeg ikke var et umenneske før Cluster. 

Jeg tror ikke jeg hadde være den jeg er i dag - uten Cluster.  Mye i livet gjør at vi tar kursjusteringer. 
Skal jeg se stort på det, og se litt vekk fra alle årene med smerter, kan jeg si at samlivet med herr Cluster ikke bare har vært negativt.  Dette høres kanskje merkelig ut for mange, vil jeg tro.

Vi skal jo foredles som mennesker, skal vi ikke?  Er ikke det meningen med livet, da - kanskje.....?

12
Skravleforumet / Sv: Snart blir vi fem!
« på: 21.09.2010, 15:%i:1285076444 »
masse lykke til!   :D

13
Clusterhodepine / Sv: nerveblokade
« på: 21.09.2010, 15:%i:1285076327 »
Jeg har lest mye om dette, og sykdommen generellt.  Min oppfatning er at nerveblokkering har liten effekt.  Også operative inngrep der man ødelegger en del av nerven - har ikke så stor effekt.  Medisinering kommer også til kort noen ganger.  Det vet vel en del av de som har levd med herr C en stund.
Alt i alt må jeg si at dessverre - det finnes ingen kur - ennå.

14
Clusterhodepine / Sv: Tilfriskningshistorie
« på: 21.09.2010, 15:%i:1285076164 »
Jeg er Cluster-veteran, om jeg kan kalle meg det - har hatt plagen i 16-17 år.  Etter at det roet seg ned (det gjør det hos en del av oss), har jeg forsøkt å se på hva som gjorde og gjør at man kan bli bedre, ha mer å stå i mot med.  I den verste tiden utløste nesten alt anfall, foruten de som selvutløste.  Stress og dårlig inneklima var verst.  "Venteromscluster" hadde jeg en del av, ja.

Å slutte å røyke hadde ingen effekt.  Det samme med kostomlegging.  Men det som virkelig hjalp meg (å stå i mot) var å være ute i frisk luft, holde meg i knallform og leve med nedsenkede skuldre.  Jeg måtte slutte å jobbe, hadde ikke sjans der.  Tiden ble i stedet brukt med ryggsekk i skau og fjell.  Fortsatt er jeg vár for en rekke ting, men lever på en så forsiktig måte at jeg synes livet er bra.
Nå kan jeg ta meg noen pils og slippe sette sprøyte.  Hurra for det!  Målet er å komme opp i 8 pils pr år! :)  Jobber med sakji!
I praksis er jeg vel egentlig avholdsmann.

Er det noe i livsstilen som bidrar til bedring?  Kost?  Røykeslutt?  Alkokutt?  Jeg tror ikke det.  Det roer seg når det roer seg - ikke før.  Det er min mening om dette.  Men i tillegg til dette vil jeg si at å holde seg i god form, hjelper en til å stå i mot, og man blir ikke så utslitt av anfallsrundene.   Det er i hvert fall min anbefaling.  Så kan man gjerne både spise sunt og leve sunt ellers - det hjelper jo i alle fall på den generelle helse.

15
Hodepineprat / "Hvorfor nettopp meg"?
« på: 30.08.2010, 18:%i:1283187246 »
"Hva har jeg gjordt for å fortjene en slik skjebne?"  Det er mange spørmål mennesker kan sitte med, når skjebnen rammer hardt, med en slitsom og/eller farlig sykdom.  Dette spørsmålet er vel det eldste i sykehistorien.  Det er nok mange millioner som har stilt nettopp dette - ut i luften.  De forstår ikke sin harde skjebne.
Så kan man spørre - er det noen logikk i hvordan sykdom rammer?  Er det noe mønster et sted, noe regnskap et sted?  Jeg aner ikke, derfor skal jeg ikke forsøke å gi noe svar på det.  Men i det at vi ikke vet svaret, ligger det kanskje et slags håp?

I vår moderne tid er det nå én ting å slite med en voldsom smertefull lidelse.  Men siden jeg er en mann som leser mye om forgangne tider, kom jeg over en liten artikkel om en kvinne som bodde avsides et sted i Nordland, på slutten av 1600-tallet.  Denne kvinnen var rammet av en periodisk hodesmerte så voldsom at "hun gik inde i stuen og ude paa marken og græn og iamrede seg høilidt".  Stakkars kvinne, hodepinen kostet henne ekteskapet etter tre år, og etter hvert også livet; hun skar over strupen på seg selv....!
Dette etter å ha forsøkt både det ene og det andre.
Den gang var de ikke mye hjelp å få.

Nåvel, det var bare litt kuriosa og noen tanker på en mandag...

Sider: [1] 2 3