Skrevet av Emne: Smertemestring - en utfordring og en krevende øvelse  (Lest 2876 ganger)

Trygve

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 45
    • Vis profil
Smertemestring - en utfordring og en krevende øvelse
« på: 04.03.2010, 14:%i:1267708377 »
Jeg fikk min cluster i en tid, der det ikke fantes anfallskuperende preparater, som Imigran.  Så innimellom man kravlet rundt på gulv eller klatret oppover vegger i smertetåke - måtte jeg forsøke finne måter å holde ut tilværelsen på.  Det var rett og slett en nødvendighet, for å ikke bli gal....  (Det finnes nok noen som kanskje mener jeg er det *humre*).

Tilfeldigvis hadde jeg et par 4-kilos manualer liggende.  En natt jeg var som mest desperat, trev jeg disse manualene og begynte å pumpe dem opp og ned over hodet.  Å se en godt voksen mann bedrive den slags aktivitet midt på natta, måtte vært en sterk opplevelse for de av naboer som så det.  Men faktisk - det lindret!  Manualpumpingen ble foretatt under anfall i fortsettelsen også - som en del av å dempe smertene.  Ettersom tiden gikk, fikk jeg også en kjempebonus på kjøpet - jeg fikk "nye" skuldre, og en mye bedre nakke!  Muskelsmerte og nakkestress slapp taket, og det ble faktisk litt letter å holde ut.

Noe annet som hjalp meg videre var å ta ryggsekken, hive noe vekt i - og gampe innover i bymarka.  Det ble selvfølgelig noe nærkontakt med lyng og gress ettersom anfallene dukket opp, men i det totale syntes jeg at disse turene hjalp på å holde smerteopplevelsene på et mer levelig nivå.  Dog ? ettersom fortrengningsmekanismen ofte slår inn, når et smertetraume blir stort ? har mange av oss en noe vag opplevelse av tidligere ?opplevelser?.
Jeg er fortsatt en aktiv friluftsmann og mosjonist ? noe som bedrer både kropp og sinn.

Å klarer flytte fokus er en metode for de mer dyktige.  Noen foretrekker å mumle svakt og sammenhengende.  Andre setter på lav, beroligende musikk, og forsøker holde fokus på musikken og derved avspore sinnet til å fokusere på smertene.  Som vi kjenner til er det en del ?headbanging? blant clusterlidende.  Det er nok noe som ikke er å anbefale, dersom man klarer la være.  Å dunke hodet mot harde ting kan i verste fall gi skader og forverring.  Men som kjent ? desperasjonen kan drive folk til mye.

Smertestillende og kuperende medisiner har en begrenset effekt.  Det er vel noe de aller fleste med invalidiserende hodepine vet.  Å tro at det finnes en hel rekke medisinske tiltak som kan fases inn når man får en invalidiserende hodepine, er å ha alt for store forventninger.  Jeg har dog inntrykk av at mange i helsevesenet mener de besitter et preparatregime som er mer potent enn det det er.  Dog er det vel personell som har liten kjennskap til hodepinesykdommer.  Personlig smertemestring vil i høyeste grad være en nødvendighet i framtiden også.

Jeg håper at vi kan bruke dette forum til å kunne tipse hverandre, og i fellesskap kunne finne måter å leve bedre med våre plager.  Likeså er det viktig at vi i pasientmiljøet kommuniserer til helsevesenet at det må vektlegges å bistå oss på flere måter - fortsatt.  Reseptpreparater alene kan ikke endre en hodepineinvalids hverdag.

Jeg ville med dette bare spille ut ballen om dette å klare leve med smerter, og høre andres erfaringer med smerteavledning/smertemestring m.m.


« Siste redigering: 04.03.2010, 14:%i:1267708613 av Trygve »

Pål

  • Administrator
  • Juniormedlem
  • *****
  • Innlegg: 89
    • Vis profil
Sv: Smertemestring - en utfordring og en krevende øvelse
« Svar #1 på: 04.03.2010, 20:%i:1267732236 »
Jeg leser med stor interesse det du skriver Trygve, men for min del skjønner jeg ikke at man klarer og gjøre andre ting under de værste anfallene. Men du verden så rastløs jeg er, også etter at anfallet er over!
Men jeg tror at og være i god form gjør deg bedre "rustet" når anfallet kommer og ja kanskje som du skriver at hele kroppen har godt av det! (min i hvertfall hadde hatt veldig godt av det) Når det er sagt så er det utrolig hva smerte gjør med en, jeg blir ganske fjærn (mer en vanlig) Er det noen som kan gode teknikker for smertemestring så kom med dem. Ikke misforstå meg Trygve gode tips du også kommer med jeg hadde trengt det.
Håper dette er en tråd som vil vare og får mange innlegg! (Kanskje jeg kommer i god form) :P

Bergen

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 7
    • Vis profil
Sv: Smertemestring - en utfordring og en krevende øvelse
« Svar #2 på: 24.05.2010, 04:%i:1274668527 »
For min del høres det helt vilt ut å drive fysisk aktivitet under de verste anfallene, men kjekt at noen klarer det  ;)

Jeg slår ikke hodet mot veggen, men jeg trykker som regel den vonde siden av hodet mot en vegg (evt seng) for da føles det som smerten blir på samme sted istedenfor å fyke frem og tilbake overalt i hodet.... (Jeg vet det er absurd, men det er lite rasjonelt ved tanker og følelser under sånne anfall!) Familien min vet at jeg vil ikke at de skal snakke, og at jeg blir irritert hvis de beveger seg i samme rom som meg. Alt skal være helt stille. Jeg konsenterer meg om å puste og noen ganger - hvis alt er helt stille - klarer jeg å konsentrere meg så mye om pustingen at jeg blokkerer smerten, litt sånn "ut av kroppen"-opplevelse.

Det er min eneste form for smertelindring (utenom medisiner) men jeg må være totalt uforstyrret for å klare det.

Trygve

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 45
    • Vis profil
Sv: Smertemestring - en utfordring og en krevende øvelse
« Svar #3 på: 25.05.2010, 10:%i:1274776822 »
Den gang jeg drev med "øvelser" på nattestid, var det ikke andre alternativer.  Det var før Imigran og før diagnostisering. 
Jeg måtte rett og slett finne på noe.