Skrevet av Emne: Livet med uføretrygd  (Lest 3351 ganger)

cesilia

  • Gjest
Livet med uføretrygd
« på: 18.09.2011, 22:%i:1316378157 »
Hei! Vi var jo flere som fikk innvilget stønad i vår, noen hel, noen halv.
Lurer på hvordan dere opplever livet nå? Er dere på vei til å lande, vel forlikt med den nye situasjonen, eller strir dere fortsatt med ny "status"? Har det endret noe på hodepinemønster å være trygg på å ikke behøve og løfte seg selv etter luggen igjen og klare mer enn kroppens tilstand tilsier?
Har selv dager der jeg strever, men tror faktisk at den nye roen har vært god for hodet - lengre mellom hvert anfall nå, iallefall stort sett. Og for meg er om så bare ett anfall mindre hver måned en god ting! Men jeg strever litt med å finne et system på "fridagene", gjøre dem til noe mer enn "bare" hjemmedager - føler jeg må finne en måte å lage noe riktig godt ut av de dagene jeg ikke skal på jobb. En bytur med en venninne, et kafe-besøk, noen hjemme til en koselig formiddagsmat - eller en god tur i skogen oftere enn nå. Og lære at de dagene er MINE, jeg behøver ikke ha noe å vise for meg når kvelden kommer, de er der fordi jeg er for syk til å jobbe fullt og da behøver jeg ikke bruke dem til å vaske badet eller bake brød hvis jeg ikke har et sterkt behov for det. Eller...???
Håper dere vil dele tanker rundt ny situasjon med oss andre!

Hanne

  • Administrator
  • Medlem
  • *****
  • Innlegg: 147
    • Vis profil
Sv: Livet med uføretrygd
« Svar #1 på: 19.09.2011, 11:%i:1316422954 »
Nå er det ikke jeg som er ufør her, men Pål - men jeg svarer likevel, jeg...

Pål er for syk til å klare å være jobbemann og pappa. Etter at han ble sykmeldt og så senere på aap og nå ufør har vel egentlig hele familien landa litt. Det er ikke store kapasiteten han har, men det han har kan han nå bruke på unger, hus, meg og så klart seg selv. Med tre unger, hvorav eldste uten SFO-plass, mellomste i 60% barnehageplass og yngste hjemme hele tiden er det ikke akkurat så god tid likevel, da ;) Men endelig har vi en pappa som ikke bare sover og hviler og har anfall når han er hjemme...

Med tanke på å fylle dagene med positive ting så høres det jo ut som om du er godt i gang med det, Cecilia. Men det er også veldig, veldig lov til å fylle dagen med en ekstra hvil, litt TV-titting, lese en bok eller strikke :)

Nå var visst min amme-i-søvn-tid-med-PC-tilgjengelig over, Ludvik sover og Pål hentet ham for at de kan legge seg i senga litt sammen og sove. Søte guttene ;) Så da får jeg gå på min jobb, nemlig ned på syrommet og sy barneklær til jeg åpner nettbutikk 1. oktober:)

Trygve

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 45
    • Vis profil
Sv: Livet med uføretrygd
« Svar #2 på: 06.10.2011, 15:%i:1317909565 »
Jeg ble trygdet i midten av førtiårene, fordi det var ikke annet å gjøre slik min cluster herjet.  Men selv om jeg visste jeg var for syk til å jobbe (=vrak), syntes jeg det var ekkelt å gå i postkassen tidlig på dagen, handle e.l.  Det tok et par år å venne seg til situasjonen.  Så ja, det er helt vanlig med slik tenkning, cesilia.
Jeg brukte tiden etter uføreavgjørelsen til å bruke kroppen; jeg gikk ute i skog og mark - som en slags "flukt" fra demonen i hodet.  Selvsagt ble det en del krypeturer i lauv og lyng da demonen selvsagt ble med på tur.  Men jeg bet sammen tennene og holdt ut.  Å sitte hjemme var ingen løsning.  Da blr det jo bare vandring og kryping.  Uff ja, så mye rart man gjør under anfall.

Min erfaring er at fysisk utfoldelse i naturen hjalp meg mye å komme gjennom de verste hel.....-årene.  Dette har jeg fortsatt med videre og er fremdeles å finne ute i skog og fjell med ryggsekk.  Naturen ble min medisin (og Imigranen er fortsatt med, av gammel vane - selv om jeg ikke kan bruke den mer).

Pål og Cesilia - håper dere kommer dere gjennom prosessen med tilvenning uten arbeide, og at det kommer bedre dager for dere...
« Siste redigering: 08.10.2011, 00:%i:1318025295 av Trygve »

Wenche

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 71
    • Vis profil
    • Wenches Papirkaos
Sv: Livet med uføretrygd
« Svar #3 på: 07.10.2011, 17:%i:1318002113 »
Nei - jeg har vel ikke helt "landet", men jeg føler hvertfall ikke at familie rundt meg har "landet" - for mange er jeg bare en slask som ikke "gidder" å jobbe, husk - jeg ser fullstendig frisk ut! Det er stadig mas om jobbsøking (er arbeidsledig akkurat nå), videreutdanning osv.... Yeah right, jeg er hjemme lissom fordi jeg har så utrolig LYST..... :o Nå er jeg 50% uføretrygdet, men det er egentlig for lite, dette handler om at når jeg jobber 50% så bruker jeg ca 100% på å være syk, tilsammen ca 150% stilling.

Er akkurat nå på ny runde med "avrusning" etter å ha havnet i ny karusell med medikamentelt utløst hodepine, i tillegg plages jeg noe vanvittig med spenningshodepine for tiden. Skulle egentlig vært innlagt på sykehus, men fikk lov til å være hjemme...

Pål

  • Administrator
  • Juniormedlem
  • *****
  • Innlegg: 89
    • Vis profil
Sv: Livet med uføretrygd
« Svar #4 på: 07.10.2011, 23:%i:1318021697 »
For meg kom sjokket når Martine begynte på skolen og Petter i barnehagen, men skal ikke jeg tilbake etter ferien...
Det var ikke lett og jeg kjenner jeg er ikke helt meg selv deppa er vell rett ord. Jeg ser jeg trenger uføretrygden men den er ikke lett og bli ufør selv om man faktisk ønsker det så er det et sjokk når hverdagen begynner for alle andre for da skal du ikke selv. Dette var jeg ikke forberedt på men biter meg fast.
Men jeg klarer og være litt mere pappa en før og det er føles godt!