Skrevet av Emne: Skal man bare gi opp eller?  (Lest 2426 ganger)

Wenche

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 71
    • Vis profil
    • Wenches Papirkaos
Skal man bare gi opp eller?
« på: 21.10.2011, 11:%i:1319190146 »
Jeg er mer plaget enn noensinne, det ene anfallet avløser det andre og det er et sammensurium av migrene, spenningshodepine og jeg vet ikke hva.

Legen økte dosen med Topimax til 200mg pr dag og det er det lissom.... I tillegg får jeg ikke spise smertestillende mer en maks 2-3 ganger i uken, dette gjelder også reseptfrie medisiner.

Jeg syns også at virkningen av Topimax har avtatt og jeg syns også at Relpax virker dårligere enn før.

Å jobbe virker helt uoverkommelig, knapt nok så man får gjort det mest nødvendige husarbeidet og mikset i stand middag hver dag. Og hva sier NAV - jeg er høyst arbeidsfør i min beste alder og jeg kan vel bare hvile på jobb? Eeeeeh.....?? (er jo 50% urføretrygdet da og det hjelper jo, men akkurat nå er jeg mer syk enn det)

cesilia

  • Gjest
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #1 på: 22.10.2011, 17:%i:1319298041 »
Nei, bare gi opp er neppe en løsning...
Du har 50% uføretrygd, hvordan jobber du da? Annehver dag? Halve dager? Halve uker? Annenhver uke?
Jeg er i samme situasjon, og fikk klar beskjed fra nevrologen at annehver dag er det som gjelder (halve dager er håpløst, blir bare stress av det). Da er det en dags hvile mellom "øktene", og det hjelper.
Så må du huske at du har rett til egenmelding, du også - og den BRUKER du ved behov, ikke noe tapperhet. "Fridagene" sender du barn i barnehage/SFO som før, og bruker dem til å hente deg inn - gjøre noe lystbetont, hvil, gå tur, trene, få behandling (f.eks massasje/fysioterapi)alt ettersom - lytt til kroppen din.
Og når du har vært i jobb 6 mndr etter at du fikk innvilget uføretrygd, har du igjen rett til sykemelding ved behov. Og så synes jeg du skal ta en ny prat med din nevrolog og vurdere om du har de rette medisinene, siden du ikke er trygg på at de virker som de skal.

Ja,ja, det var litt "preken", men du vet, det er dyrekjøpt erfaring jeg deler med deg - og jeg sier ikke at jeg alltid klarer å etterleve rådene selv, vil fortsatt gjerne være "flink pike" selv om jeg egentlig bare vil krype sammen i en mørk krok og gråte...
Lykke til!

Wenche

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 71
    • Vis profil
    • Wenches Papirkaos
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #2 på: 02.11.2011, 14:%i:1320241848 »
Akkurat nå er jeg faktisk blitt fri for jobb så nå er jeg blitt arbeidsledig, helt plutselig...

Det er kanskje stygt å si det men jeg må si at det er innmari deilig å ikke jobbe. Jeg kan være syk når jeg vil, jeg slipper å ha dårlig samvittighet for en arbeidsgiver og jeg er sånn passe ajour med hjemmegreier - dvs husarbeide, leksehjelp m.m.

Har nettopp vært til lege derimot og det var litt mer nedtur - du må jo bare finne ut av dette selv, altså 22 hodepinedager i Oktober og legen sier - ja det er jo synd, men du må nesten selv finne ut av problemet, ring hvis du trenger en ny time...

cesilia

  • Gjest
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #3 på: 02.11.2011, 16:%i:1320247508 »
22 dager i oktober?? Kjære vene, stakkars deg, det var mye til å være migrene. Høres vel kanskje ut som om du har en skikkelig spenningshodepine på toppen.
Og med en slik reaksjon fra legen, bør du sannelig finne deg en ny! Jeg fikk god hjelp for spennings-biten ved å få cortison-injeksjoner i nakken. Dessuten et avspenningsprogram, en slags selv-hypnose, funker bra for meg. Det siste jeg har for den biten, er et forferdelig torturinstrument - en sånn "pigg-matte", kanskje en slags akupressur? Iallefall, jeg legger meg med nakken og ovre del av ryggen på den, og klarer etterhvert å slappe nok av til at dette bedrer blodsirkulasjonen i de vonde områdene, og dermed økes borttransporteringen av slaggstoffer. De første to bitene sørget min nevrolog for, det siste var julegave fra min mann etter at flere av hans kvinnelige kolleger hadde skrytt av denne pigg-greia... (joda, tror den har effekt uten å være mirakelkur, men jeg lurte jo på hva galt jeg hadde gjort som fikk en sånn "fælighet" til jul ;) )

Ser at du ikke har lagt inn mail-adresse. Hvis du sender meg en mail (se i medlemslista), skal jeg fortelle deg hvilken nevrolog jeg har.

Og så får du si "hell i uhell" - dumt å bli arbeidsledig (håper det er saklig grunn til det??), men det gir deg en tiltrengt pause, skjønner jeg.

Wenche

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 71
    • Vis profil
    • Wenches Papirkaos
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #4 på: 01.02.2012, 20:%i:1328125732 »
For tiden har jeg ingen oppfølging fra helsevesenet i det hele tatt, jeg har ingen "fast" nevrolog som jeg går til. Jeg har vært hos fastlegen og får time dit hver gang jeg syns ting blir helt for jævlige, men da går det mest på hva jeg selv kan endre i livet mitt for å få det bedre med hodepinen. Det er det liksom.....

Jeg bor jo nord i landet i en liten bygd og her er man prisgitt allmennlegene.... ::)

cesilia

  • Gjest
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #5 på: 04.02.2012, 17:%i:1328373566 »
Skjønner det er en vanskelig situasjon.
Men: det skal mye til at fastlegen din kan nekte deg henvisning til nevrolog, der du kan få bedre hjelp. Det finnes de av den standen også som er gode på migrene, og som evner å lytte til pasienten. "Min" er super.
Og: du har rett til å velge fastlege i en annen bygd eller nærliggende by, det er ditt eget valg. Så føler du deg ikke ivaretatt av fastlegen i bygda, kan du bytte - antar du vet hvordan det gjøres? (sitter her med en venninne som er fastlege, så det sjekket jeg ut med henne. Du behøver ikke engang gå i din egen kommune!).
Og når du skriver "er prisgitt..." får jeg definitivt følelsen av at du ikke har det godt med din fastlege.

Igjen: tilbudet om å sende meg en mail står ved lag, så skal jeg si hvor jeg har fått god hjelp og hvor jeg har fått vite at det ikke er så bra, gjennom andre her på forumet.

Wenche

  • Juniormedlem
  • **
  • Innlegg: 71
    • Vis profil
    • Wenches Papirkaos
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #6 på: 12.02.2012, 19:%i:1329071315 »
Jeg føler vel ikke at jeg blir "hørt" skikkelig. Det er liksom ikke noe mer å gjøre, jeg må gå hjem å selv finne ut hvordan jeg kan få et bedre liv, jeg må ikke bruke for mye smertestillende, jeg må selv finne ut om jeg kan gjøre ditt og datt om det påvirker hodepinen. Jeg må jobbe sånn og sånn enda jeg gang på gang har sagt at jobb og stress utløser hodepine anfall, både migrene og spenningshodepine. NAV står på sitt - jeg er ung og frisk?

Legen er dessuten hellig overbevist at å være utenfor arbeidslivet bare gir meg enda mer hodepine for det er rett og slett ikke sunt å ikke jobbe. Nå har jeg vært hjemme noen måneder og har fått en rutine på å være hjemmeværende og har hodepinen under kontroll for første gang på åresvis..... Men nei - jeg blir nok enda friskere hvis jeg begynner å jobbe igjen :o :o

Jeg må bare innrømme at jeg er i en litt "orker ikke" modus for tiden, har ikke lyst og energi til å "krangle" med hverken NAV eller helsevesen og skulle ønske det fantes en instans som kunne tale pasienters sak...... Man må jaggu meg være frisk for å være syk.....

Jeg sliter med ett par andre helseproblemer i tillegg så det gjør det ekstra vanskelig å ta opp slike ting og "krangle" med alle.

Har også ett alvorlig sykt barn som man skal "krangle" med skole om hele tiden for å nå fram så man blir jo sliten ??? ???

cesilia

  • Gjest
Sv: Skal man bare gi opp eller?
« Svar #7 på: 12.02.2012, 21:%i:1329077889 »
Skjønner - iallefall så langt man kan skjønne uten å være i dine sko.... Og føler med deg!
Vet egentlig ikke om jeg har flere "gode råd". Det måtte være om du har en helsesøster eller noe sånt (eller en pårørende som er talefør) som kjenner hele situasjonen din og som kan bidra, f.eks med å være med deg til legen din og være din støtte og talsmann; man har jo mulighet for å ha med en slik til legen, vet du.
For det at du nå har kontroll på hodepinen, og kan vise det med en hodepinedagbok som har endret seg fra den tiden du jobbet, må jo fortelle selv en sta doktor at her må det en mer permanent ordning til!